Endometriose betyr at livmorslimhinnen begynner å vokse på utsiden av livmoren, og oppfører seg på samme måte som livmorslimhinnen. Den følger hormonsyklusen og blør regelmessig. Livmorshinnen som vokser utenfor livmor, kaller vi endometriet. Det er ingen som vet årsaken til at dette vokser utenfor livmor, men det finnes noe behandling for endometriose. 

Noen av symptomene til endometriose er mer smertefull menstruasjon, smerte ved sex, smerte ved avføring, og at det er vanskelig å bli gravid. Behandlingen for endometriose er som regel hormonbehandling i form av p-piller, p-stav eller hormonspiral eller operasjon.

Ønsket utfall av behandlingen er ofte at man ikke menstruerer, ettersom smertene er relatert til menstruasjonssyklus. Endometriose er vanskelig å diagnostisere, og det anbefales samtale med fastlegen om dette. 

Bakteriell vaginose er en ubalanse i den naturlige bakteriefloraen i skjeden, som kan gi symptomer som ubehagelig lukt som kan beskrives som råtten fisk, og økt utflod som kan være grålig. Noen av grunnene til at man får bakteriell vaginose, kan være endring i bakteriefloraen når man har sex, særlig med ny partner, og dersom man skyller og vasker skjeden, noe som fjerne de gode bakteriene. I utgangspunktet trenger man ikke å behandle bakteriell vaginose, men hvis det er veldig plagsomt, kan det behandles med antibiotika, enten i form av stikkpiller, tabletter eller krem. Før du får behandling, vil legen undersøke om det er noe annet som er grunn til vond lukt og utflod.

Alle personer med livmor bør gå til lege eller gynekolog regelmessig etter at man har debutert seksuelt, uavhengig av hva slags kjønn man definerer seg som. Det er viktig å ha status på egen helse. Hyppigheten avhenger av hvor ofte man skifter sexpartner(e), og hvorvidt man har symptomer. 

En gynekolog er en lege som er spesialist på det som har med livmor, skjede og eggstokker å gjøre. Når man skal undersøke livmor/skjeden, trenger man ikke gå til en gynekolog; fastlegen kan foreta denne undersøkelsen. Fastlege kan eventuelt henvise deg videre til en gynekolog dersom det skulle være behov for dette. Om man ikke ønsker at fastlegen skal undersøke og man evt. ikke blir henvist, kan man gå til privat klinikk, men vær obs på at dette er dyrt. 

Når man skal gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, setter man seg i en spesialstol som har fastmontert støtte til hvert bein. Slik blir man liggende tilbakelent på ryggen med knærne i bøy, slik at beina spriker. Man blir nødt til å ta av seg alle klær nedentil, inkludert truse. På stolen skal man sitte ganske langt nede, og jo mer du klarer å slappe av i underliv og bekken, jo lettere blir det for legen å komme til, noe som fører til mindre ubehag. 

Legen/gynekologen setter seg på en krakk foran stolen og bruker noe som heter spekulum til å undersøke skjeden. Det ser litt ut som et andenebb på en stang. For at denne ikke skal skrape opp slimhinnen, smøres det på litt gelé. Inne i skjeden åpnes «nebbet» slik at legen kan se hvordan det ser ut. 

Med en liten «børste» som snurres rundt langs skjedeveggen, får man tatt celleprøver av livmorhalsen. Dette er for å undersøke om det er noen celleforandringer, som kan være et tegn på infeksjon eller livmorhalskreft. 

Ved hjelp av to fingre i skjeden og den andre hånden på magen kan legen undersøke at eggstokkene og livmoren sitter som de skal. Ultralyd av eggstokkene kan også utføres for å se til at alt er som det skal. 

Husk at om du opplever noe som du synes er unormalt, eller har ubehag eller smerter du ikke har hatt før, er det alltid en god idé å dra til legen. Underlivsundersøkelser er en vanlig og naturlig del av en leges jobb, og de har sett kropper i alle former og farger.

Vaginisme er en tilstand der musklene rundt skjeden strammer seg og gjør at skjeden føles trangere. Dette er ufrivillig muskelspenning som man ikke har kontroll over.

Vaginisme kan gjøre det vanskelig og smertefullt å få ting opp i skjeden, f.eks. tamponger, penis, dildo, eller under en underlivsundersøkelse. Vaginisme øker også sjansen for sår og rifter i slimhinnen ved penetrerende sex. 

Vaginisme er ikke farlig, men kan være svært ubehagelig. Det fine er at de fleste blir bedre med behandling. 

Behandlingen kan være fysioterapi for bekkenbunnsmuskulatur, bruk av vaginale dilatorer (for utvidelse), spesielle tøyningsøvelser, pusteteknikker, og opplæring i hvordan du kan slappe av i bekkenbunnsmusklene. Kognitiv atferdsterapi, timer hos sexologisk rådgiver, eller ulike tablettbehandlinger er også på listen av behandling, ettersom vaginisme fysiske henger sammen med psyken. 

Mange må prøve ulike behandlingsmetoder for å finne ut hva som fungerer, for den samme behandlingen fungerer ikke for alle. Mange vil også ha nytte av flere typer behandling.